Science fiction film, tv, bøker og spill-omtale

Siste

Video

Var ødeleggelsen av Dødsstjernen en innsidejobb?

Har blitt lite filmanmeldelser den siste tiden, grunnen er som vanlig at atlantisbloggen tar mesteparten av tiden min. Men kom over denne dokumentaren som harselerer litt med ymse konspirasjonsdokumentarer, men tar for seg hendelsene rundt ødeleggelsen av Dødsstjernen i Star Wars 🙂 Bare for å holde littegranne liv i filmbloggen.

Advertisements

Mushishi

Veldig lenge siden noen ny artikkel her, har vært for opptatt med mitt andre skriveprosjekt, Atlantisbloggen.

Ginko, hovedperson og mushishi

Mushishi er en animéserie fra 2005 basert på tegneserien ved samme navn av Yuki Urushibara. Serien omhandler en omreisende mushishi, mushimester, Ginko. Mushi er livsformer som er til dels ennå mer primitive enn alger, bakterier o.l., de er så nærme den opprinnelige livskraften at de ikke en gang kan sees av alle mennesker. En mushishi fungerer som en kombinasjon av doktor og naturrådgiver. Mushi i seg selv er ikke livsformer som livnærer seg av mennesker, men i mange tilfeller kan mushileveområder og menneskers områder overlappe hverandre eller være i konflikt. Da kan det være at mennesker blir påvirket av mushi på forskjellige måter, vanligvis i form av sykdommer som stort sett er overlevbare om en mushishi tilkalles tidsnok.

Ginko ved siden av «livets elv»

 

Ginko livets elvMushi i seg selv er like forskjellig i form, farge og størrelse og næringsvei som resten av livet på kloden. Noen livnærer seg av lyd, andre av stillhet, andre igjen av minner, luftfuktighet osv. I enkelte tilfeller vil mushi som livnærer seg av minner gå på mennesker hvis mennesker legger seg til å hvile i mushiområder. Denne mushi spiser fjerne minner først, de minnene man bruker til daglig som navn på nære familiemedlemmer, hvordan lage kaffe o.l. forsvinner til sist. Denne typen mushi kan ikke fjernes fra mennesker, mens mushi som spiste stillhet og forårsaket at pasientene hørte all slags lyder i en evig kakofoni, lot seg fjerne ved å holde hendene over ørene slik at mushi fikk høre pulsen i håndflatene.

Serien er episodisk akkurat som tegneserien, eneste faste hovedperson er Ginko selv. Han vandrer rundt i 1900-tallets Japan og hjelper mennesker med mushiproblemer og bedriver forskning på mushi han ikke kjenner til fra før av. Han er en ensom vandrer, blir aldri lenge på et sted, i følge ham selv er det fordi han fungerer som en mushimagnet, til tross for at han alltid går med en sigarett som inneholder en røkelse som holder mushi unna, vil mushi samle seg i store antall rundt ham hvis han blir for lenge på et sted. Dermed har han ingen kjæreste, kone eller barn, til andre sier han at det passer ham helt greit, men han innrømmer ovenfor en mushishikollega at han misunte denne som hadde funnet en omvei, ved å slå seg ned i en hytte i skogen i nærheten av landsbyen og dermed kunne leve et tilnærmet «normalt» liv.

Animasjonsmessig er serien fargesprakende og vakkert animert, mye natur siden Ginko ferdes til fots og siden serien er satt til en tid før Japan åpnet seg for Vesten igjen, er det ingen maskiner eller industri å spore. Dermed ingen detaljer av maskinell art. Karakterene har beholdt tegneseriens design, det er lite å spore av overdimensjonerte øyne som mange forbinder med animé. Musikken er som serien, lavmælt og rolig, introduksjonslåta er «The Sore Feet Song» av Ally Kerr, resten er komponert av Toshio Masuda.

I 2006 ble det sluppet en live action film basert på Mushishi, som hentet handlingen fra kapittel 2, 7, 9 og 15 av tegneserien og vever dette sammen til en sammenhengende lineær historie. Regi ved Katsuhiro Otomo, Ginko ble spilt av Joe Odagiri.

Hellboy 2 – The Golden Army

Hellboy 2 – The Golden Army fra 2008 er oppfølgeren til Hellboy fra 2004. I første film var det slemminger med aner til nazistenes Thuleselskap ledet av Rasputin selv som var skurkene som «agent Hellboy» måtte hamle opp med sammen med sine kolleger fra Byrået for Paranormal Etterforskning og Forsvar (Bureau for Paranormal Research and Defense, BPRD). Karakterene er basert på Mike Mignolas tegneserie ved samme navn.
Denne gang må Hellboy, kalt Rød av venner og bekjente, slåss mot alveprinsen Nuada som har sett seg lei på menneskehetens vanskjøtsel av planeten. En gang for tusenvis av år siden kjempet mennesker på den ene siden og alver og andre magiske skapninger på den andre siden en grusom krig. Alvekongen ble forelagt ideen til en mekanisk hær som ikke kunne ødelegges og kun styres av kongen selv. Hæren ble kun brukt en gang, når alvekongen så hva den gjorde uten nåde, fikk han til en fredsavtale mellom mennesker og magiske skapninger og kontrollmekanismen til hæren ble delt i tre, to deler forble hos alvene og en del gitt til menneskene. Nuada har ved flere anledninger bedt faren om å gjenoppta krigen mot menneskene siden de i Nuadas øyne har brutt vilkårene i fredsavtalen med sin ødeleggelse av planeten. Menneskenes hjerter har et hull i seg som ikke kan fylles mener han. Alvekongen og Nuadas søster, Nuala, er ikke enige med Nuada, så Nuada dro i eksil med løfter om å komme tilbake når hans folk trenger det. Siden ingen ser ut til å ville gå til krig mot menneskene bestemmer Nuada seg for å gjøre det selv og starter angrepet mot menneskene ved å gå løs på en auksjon hvor menneskenes del av den gylne hærs kontrollmekanisme er for salg. Rød & co sporer opp prinsen og sloss mot ham på trollmarkedet og i New Yorks gater etter at Nuada slipper løs en elemental, en skogsgud. Alt dette fordi han vil ha tak i den siste delen av kontrollmekanismen som hans søster er i besittelse av, og hun har søkt tilflukt hos BPRD. Til syvende og sist finner han både lokasjonen for den gylne hæren og får siste del av kontrollmekanismen slik at den gylne hær kan vekkes. Det hele får en tragisk slutt selv om Rød & co vinner kampen og får stoppet prinsens planer.

Sit *down*, proud, empty, hollow things that you are! Let this remind you why you once feared the dark. – Prins Nuada

I motsetning til mange filmskurker er Nuadas motivasjon ikke preget av et ønske om makt eller kontroll. Han vil redde planeten fra menneskenes grådighet og ødeleggelser, han har sett seg lei på den ekstreme materialismen menneskene har utviklet. Når Nuadas far mener at dette kun er menneskenes natur og at det er i alvenes natur og overholde fredsavtalen spør Nuada om hvorfor de skal overholde fredsavtalen. Slik at menneskene kan bygge flere kjøpesentra og parkeringsplasser?! Rent personlig liker jeg Nuada og skjønner hans frustrasjon over hva menneskene har gjort, men metodene hans har jeg ikke noe til overs for. Rød på sin side sliter med å skjønne hvordan samboerforhold fungerer og hans samboer Liz som er pyrokinetiker er frustrert over Røds manglende evne til å fange opp signaler.

Hovedskuespillerne fra forrige film gjentar her sine roller, Ron Pearlman som Hellboy, Selma Blair som Liz Sherman, Doug Jones som Abe Sapien. Nye fjes denne gangen er Luke Goss som prins Nuada og Anna Walton som hans søster prinsesse Nuala. Regissør Guillermo del Toro har nylig uttalt at de jobber med manus til film nr tre, men at de ikke har noen avtale med noe filmstudio ennå.

Trailer:

Tron uprising

Beck, den nye Tron.

Tron Uprising er en animert serie satt til samme univers som Tron-filmene. Spoilers fra dette punkt og utover. Tidsmessig foregår tv-serien før Tron – Legacy og handler om opprøret som oppstår i det skjulte mot Clu etter at denne har begått et kupp mot Flynn og skaper orden på the grid oppe i sitt eget hode. Dette inkluderer straffemetoder som minner om romernes gladiatorleker med program mot program i diskkrig eller lysssykkelløp. Taperen slettes, enten av motstanderen eller av myndighetene selv. Så langt har vi ikke sett så mye til Clu selv, men håndtlangeren hans general Tesler ser vi mye til. Han har ankommet Argon City for å bringe «orden» til byen og begynte med å samle sammen ymse elementer som var i mot okkupasjonen og sendte disse til «lekene». Beck, en ung mekaniker begynner et lite opprør på egen hånd ved å ødelegge en statue av Clu, men blir nesten arrestert. Han reddes i siste liten av en hardt skadd Tron som utpeker Beck til å bli den nye Tron. Et symbol for frihetskampen mot Clu siden Tron selv ikke er i stand til å føre kampen selv etter å ha reddet Flynn fra Clu under kuppet. Serien forteller da Becks historie mens han trener til å bli den nye Tron og som Batman drar ut i nattens mulm og mørke for å sabotere for Tesler & co eller redde fanger fra «lekene».

Serien er flott animert med musikk som minner om Daft Punks synthsoundtrack til Tron – Legacy. Episodene er avsluttet, men har en klar rød tråd gjennom seg så det kan lønne seg og følge med. Disney XD har bestilt en sesong av denne serien så langt, men det kan fort bli flere om serien blir en suksess skulle jeg tro.

Beck og Tron

På stemmeskuespillersiden har man fått med mange kjente navn; Bruce Boxleitner gir stemmen til sin rollefigur fra filmene, Tron. Elijah Wood, Frodo fra Ringenes Herre-filmene, er stemmen til Beck.  Lance Henriksen, kjent for bla. Millenium tv-serien, er stemmen til general Tesler.

Prometheus – etterlengtet sci-fi?

Lenge siden forrige oppdatering her, men har vært svært opptatt med mitt andre skriveprosjekt.

Har vært og sett for mange årets mest etterlengtede science fiction-film, Prometheus. Fra dette punkt vil det komme ymse spoilers. Ridley Scott er tilbake og leker i Alien-universet som han var med på å skape for 33 år siden i 1979. Derfor er det mange Alien-fans som nok har studert filmen under lupe og sammenlignet med de foregående filmene. Filmen er ment som en vag prequel til Alien, mye av det stilistiske er ivaretatt selv om menneskenes romskip er oppdatert med display som virker futuristiske i dag.

Kort fortalt handler filmen om at arkeologene Holloway og Shaw som er et par i tillegg til å være kolleger, finner samme stjernekonstellasjon i alskens hulemalerier, friser, veggmalerier o.l. i diverse oldtidskulturer. På et eller annet vis overbeviser de sjefen for Weylandselskapet om å finansiere en romskipsekspedisjon til dette systemet. Vi får aldri vite hvor mange lysår det er dit, men reisen har tatt i overkant av to år. Hele mannskapet utenom androiden David, har ligget i dvale under hele reisen. Man har forsøkt å sende signaler til solsystemet man er på vei til uten at man har fått noen som helst respons. Androiden benytter tiden om bord til å lære seg alskens oldtidsspråk, se på film og passe på mannskapet. Vel framme vekkes mannskapet opp og man får en briefing om hvorfor man er så langt fra Jorda. Noen av mannskapet tror de er på spaningsoppdrag for å finne potensielle kandidater for terraforming. De fleste blir nokså overrasket over å høre at de er på leting etter noe de tror er hjemplaneten til en utenomjordisk sivilisasjon som har skapt mennesket.

Noomi Rapace som dr Elisabeth Shaw i Prometheus

I introen til filmen kan det virke som om alt liv på Jorda er skapt av disse, da de sprer «sporer» med liv i vannet på en ung jordklode. Romskipet heter Prometheus oppkalt etter titanen Promethevs som stjal ild fra gudene på Olympus og ga den til menneskene, noe gudene likte dårlig. At romskipet deler navn med tittelen på filmen er neppe tilfeldig. Når romskipet lander og undersøker noe de tror er skapt av intelligente vesener oppdager de vagt humanoide kjemper som ligger døde rundt omkring. Man tar selvsagt en karbon 14-test for å finne ut av hvor lenge de har ligget der. Her fuskes det grundig med vitenskapen, karbon 14-tester fungerer på Jorda fordi vitenskapen har regnet ut mengden C14 i atmosfæren og vet hvor lang tid det tar for dette molekylet og brytes ned. At man etter under en time på en ny planet vet hvor fort C4 brytes ned der er mildt sagt usannsynlig. Det viser seg etter hvert at kjempene faktisk ser ut som oss, bare en drøy meter høyere. Her har manusforfatterne gjort researchen sin ift. Ancient Aliens-teoriene og alle legendene om kjemper som vandret blant menneskene rundt tidenes morgen. Etter hvert går det opp for forskerne at a) dette neppe er hjemplaneten til skaperne og b) de laget noe ufyselig farlig der. Som kapteinen på Prometheus sier, dette må ha vært en militær installasjon eller lignende som laget biologiske masseødeleggelsesvåpen. Man blir også lettere snurt over å finne ut at romskipet man finner fullt av beholdere med slike biovåpen var planlagt å dra til Jorda. Og ja, biovåpnene er ingen ringere enn en tidlig versjon av alienfysaken fra første Alienfilmen. Siden jeg ikke har noe spesielt forhold til den interne mytologien i den filmfranchisen syntes jeg det var en interessant plotvri. Så i det store og hele en spennende film med noen interessante ideer. Skuespillerne gjør jevnt over en super jobb, spesielt Noomi Rapace og Michael Fassbender som hhv. Dr Elisabeth Shaw og androiden David.

Michael Fassbender som androiden David

Terry Pratchetts Going Postal – Posten sett med nye øyne

Going Postal DVD omslag

Going Postal er Sky 1 og Mob Films sin tredje tv-film basert på Terry Pratchetts bøker. I korte trekk foregår historien i storbyen Ankh-Morpork på Discworld, den klassiske flate jorda som hviler på fire elefanter som igjen står oppe på en gigantisk skilpadde. I Going Postal møter vi svindleren Moist von Lipwig som har svindlet en for mange og blir sporet opp og arrestert av byens vekterkorps. Lipwig dømmes til døden for sine forbrytelser og blir prompte hengt. Moist våkner kort tid etterpå opp hos Ankh-Morporks hersker, Vetinari. Vetinari forklarer for Moist at han ble hengt til bare en tomme av livet hans gjensto. Nå får han en ny sjanse og et valg; han kan ta jobben som postmester for Anhk-Morporks ikke-fungerende postvesen eller gå ut døren Vetinari peker på. Moist hører på tilbudet og går så til døren som leder rett ut til et så å si bunnløst hull. Som Vetinari sier, Moist har fått et valg. Moist vil gjerne leve så han tar jobben som postmester, men prøver å rømme så fort han er ute av patrisierens palass. Men om natten innhentes han av sin golemen, mr Pump som prompte drar Moist tilbake til en mindre blid patrisier. Moist får en sjanse til og en forklaring på hvorfor Vetinari er så bestemt på at posten må i gang igjen. Per dags dato er det nemlig bare semaforetårnene som folket kan bruke til å sende beskjeder og lignende. Men de bryter stadig vekk sammen og kostnadene for å sende beskjeder stiger. Dette liker ikke Vetinari og når Vetinari ikke liker noe pleier det å skje ting, gjerne mindre hyggelige ting med de skyldige partene.

Uansett vil patrisieren at folket skal ha et valg mellom posten og semaforetelegrafen, ergo må Moist som postmester få postvesenet på beina igjen. Når Moist møter staben sin får han nesten lyst til å dra tilbake til bøddelen og bli hengt for godt.
Moist aner ikke hvor han skal gjøre av seg, han forsøker å overtale mr Pump til og bare gi ham et lite forsprang. Siden alle postmesterne har dødd på jobb og under særdeles mystiske omstendigheter er ikke Moist særlig interessert i å bli lenge i jobben han heller. Mr Pump påpeker bare at jobben som postmester er en del av Moists straff. Golemer kan ikke lyve og er ikke lette å overtale heller finner Moist ut. Men en svindler eller ekssvindler gir seg ikke så lett og oppsøker Golem Trust, en organisasjon som organiserer golemer i Ankh-Morpork. Her informeres Moist av organisasjonens leder og eneste menneske, Adora Belle Dearhart, at golemer ikke kan overtales. Der og da forelsker Moist seg, en høyst ny følelse for ham. Adora på sin side er ikke særlig imponert over denne postmesteren med det sleske smilet. Ledelsen for semafortelegrafen, adm. dir. Reacher Gilt, er på sin side ikke særlig begeistret for at postvesenet skal i gang igjen. At Gilt & co ikke driver rent spill er en underdrivelse. At Posten ikke gir seg blir en torn i øyet på Reacher Gilt og semafortelegrafen og det tilspisser seg med ymse reklamefremstøt i Ankh-Morporks presse. Til slutt vedder Lipwig mot Gilt at posten skal greie å komme frem til landet Uberwald før en semaformelding. Gilt går med på det i den tro at veddemålet alt er vunnet og lar Moist velge beskjeden som skal sendes. Det går ikke helt som Gilt hadde regnet med.

Richard Coyle spiller Moist von Lipwig med all den maniske energien fra boka. Claire Foy er som tatt ut av boka ift. hennes tolkning av Adora Belle Dearhart og David Suchet spiller skurken Reacher Gilt til fingerspissene. Nevnes må også Charles Dance som Vetinari. Alt i alt er dette en meget god filmatisering av Pratchetts bok.

Trollmannens læregutt

Trollmannens læregutt eller Sorcerer’s apprentice som den heter på originalspråket, er en film med trollmenn satt til moderne tid. I korte trekk er historien at trollmannen Balthazar på leting etter den som skal være Merlins arvtager. Han har lett i tusen år, med ymse kjepper i hjulene fra sin tidligere kollega Horvath som nå er en ond trollmann pga. hendelser i fortiden. Nå har jo Balthazar greid å fange Horvath i et magisk fengsel i form av en matrosjkadukke kalt Grimhold hvor også selveste Morgana Le Fey befinner seg. Hun er stengt inne der fordi hun ville påkalle alle døde onde trollmenn for å herske over menneskeheten.

Plutselig en dag stikker en ti år gammel gutt hodet innenfor døra i Balthazars sjappe i New York, han leter etter en lapp med svar fra jenta han er forelsket i. Balthazar har ikke tro på tilfeldigheter og gir gutten som heter Dave Merlins ring. Ringen liker Dave og har dermed utpekt ham til Merlins arvtager. Balthazar er fra seg av glede, men gleden blir kortvarig når Dave uforvarende slipper Horvath løs fra Grimhold. Horvath og Balthazar tar opp kampen der de slapp sist, men Balthazar greier å fange begge to i en magisk krukke. Ti år senere studerer Dave fysikk på universitetet. Hendelsene hos Balthazar for ti år siden er skjøvet vekk som et dårlig minne. Når han blir bedt om å ta en fysikktime for en av lærerne oppdager han jenta han var forelsket i for ti år siden, Becky. Etter litt klossete sjekketriks greier han å bli venn med henne igjen. Når ting endelig ser ut til å ta seg opp på damefronten for Dave, dukker Balthazar opp igjen. Han og Horvath har kommet løs fra den kinesiske krukken og er begge på jakt etter Grimhold.

Dave har null greie på hvor den er og vil helst ikke bli trollmann, men hjelper til med å finne Grimhold foran nesa på Horvath. Hans mål er kun å få tak i Grimhold og slippe Morgana løs slik at hun kan gjennomføre prosjektet sitt. Dave på sin side har fått mersmak på magi og vil lære mer. Så Balthazar begynner prosessen med å lære ham opp, med varierende suksess. Det hele ender med at Horvath får tak i Grimhold og slipper løs Morgana i en siste konfrontasjon hvor Dave selvsagt viser seg som en verdig arvtager til Merlin allikevel. Det hintes til mulighetene for en oppfølger da en av skurkene overlever det siste slaget.

Så til det tekniske, bilde og lyd er som man kan forvente av en Disney bluray, bra. Effektene likeså, filmen er påkostet rundt det tekniske. Hovedskuespillerne Nicholas Cage og Alfred Molina som hhv. Balthazar og Horvath, gjør en knalljobb. Spesielt Molina ser ut til å ha det gøy med å spille slem trollmann. Jay Baruchel som spiller Dave gjør en ok rolle som lett ufrivillig trollmann. Kvinnerollene har veldig lite å gjøre i filmen utenom å være der som kjærester. Dommen min er vel at filmen er ikke ment som noe dyptpløyende fantasy men som en popcornfilm. Den innfrir der, men når ikke helt opp da jeg synes filmen blir litt for lang. Den tikker inn på rett under to timer og kunne med fordel vært strammet opp litt her og der for å få bedre flyt i handlingen. Bla. hele kjæreste subplotet virker litt anstrengt, Becky virker mest å være der for at Dave skal få en «jomfru i nød» å redde fra slemmingene.

 

Trailer: