Science fiction film, tv, bøker og spill-omtale

Film

BBC lager dokumentarserie i fire deler om science fiction-genrens historie

Roy Batty, Blade RunnerSerien skal hete «The Real history of science fiction» og hver episode vil ha et spesifikt tema, del 1 –  Roboter, del 2 – Verdensrommet, del 3 – Invasjon og del 4 –  Tid. Blant deltakerne finner vi Neil Gaiman, David Tennant og David Moffat som intervjues om Doctor Who, Rutger Hauer som intervjues om sin rolle i Blade Runner, Edward James Olmos om sine roller i hhv. Blade Runner og «nye» Battlestar Galactica. Det blir også intervju med bla. William Gibson om dennes inspirasjon for Neuromancer, Ursula K. LeGuin om hennes bok Left Hand of Darkness.

Man har også fått med skuespillere fra hhv. Star Trek og Star Wars, fra sistnevnte vil både Kenny Baker og Anthony Daniels snakke om sine roller som de godt kjente robotene R2-D2 og C3-PO. Fra Star Trek kommer Nichelle Nichols som spilte løytnant Uhura og William Shatner som spilte kaptein Kirk. Peter Weller som spilte den originale Robocop er også med samt flere utøvere innenfor spesialeffektmakeri som Phil Tippett som jobbet både med Star Wars og Jurassic Park.

Første episode vises 19. april 2014 på BBC America, sendetid for BBC 2 er ikke offentligjort ennå. Mer om selve saken her.

Advertisements

Dokumentar om Dunefilmen som aldri ble noe av

Alejandro Jodorowsky, mannen bak tegneserier som Inkalen mfl. og kultfilmer som The Holy Mountain og El Topo, kom ganske langt på midten av 70-tallet i å lage film av Frank Herberts Dune. Jodorowsky planla bla. å bruke Salvador Dalí i rollen som keiser Shaddam IV. Pga. pengemangel ble det aldri noe av, men alt av tegninger, skisser, storyboards osv. er heldigvis blitt tatt vare på av Jodorowsky selv og i 2013 ble det laget en dokumentar som forteller om prosjektet med intervjuer av bla. Jodorowsky selv som fortsatt ser ut til å brenne for prosjektet 🙂


Åpent brev fra designeren av den første Dødsstjernen

Les brevet fra designeren bak den første Dødsstjernen som av mange fikk skylda for at Luke Skywalker greide å sprenge den i filler. Designeren hevder at han var flink som greide å holde disse eksosportene til bare en diameter på to meter og at man måtte være jedi for å greie å få torpedoene til å ta en 90 graders sving inn i porten 🙂

Evt. se bildet under;


Video

Var ødeleggelsen av Dødsstjernen en innsidejobb?

Har blitt lite filmanmeldelser den siste tiden, grunnen er som vanlig at atlantisbloggen tar mesteparten av tiden min. Men kom over denne dokumentaren som harselerer litt med ymse konspirasjonsdokumentarer, men tar for seg hendelsene rundt ødeleggelsen av Dødsstjernen i Star Wars 🙂 Bare for å holde littegranne liv i filmbloggen.


Mushishi

Veldig lenge siden noen ny artikkel her, har vært for opptatt med mitt andre skriveprosjekt, Atlantisbloggen.

Ginko, hovedperson og mushishi

Mushishi er en animéserie fra 2005 basert på tegneserien ved samme navn av Yuki Urushibara. Serien omhandler en omreisende mushishi, mushimester, Ginko. Mushi er livsformer som er til dels ennå mer primitive enn alger, bakterier o.l., de er så nærme den opprinnelige livskraften at de ikke en gang kan sees av alle mennesker. En mushishi fungerer som en kombinasjon av doktor og naturrådgiver. Mushi i seg selv er ikke livsformer som livnærer seg av mennesker, men i mange tilfeller kan mushileveområder og menneskers områder overlappe hverandre eller være i konflikt. Da kan det være at mennesker blir påvirket av mushi på forskjellige måter, vanligvis i form av sykdommer som stort sett er overlevbare om en mushishi tilkalles tidsnok.

Ginko ved siden av «livets elv»

 

Ginko livets elvMushi i seg selv er like forskjellig i form, farge og størrelse og næringsvei som resten av livet på kloden. Noen livnærer seg av lyd, andre av stillhet, andre igjen av minner, luftfuktighet osv. I enkelte tilfeller vil mushi som livnærer seg av minner gå på mennesker hvis mennesker legger seg til å hvile i mushiområder. Denne mushi spiser fjerne minner først, de minnene man bruker til daglig som navn på nære familiemedlemmer, hvordan lage kaffe o.l. forsvinner til sist. Denne typen mushi kan ikke fjernes fra mennesker, mens mushi som spiste stillhet og forårsaket at pasientene hørte all slags lyder i en evig kakofoni, lot seg fjerne ved å holde hendene over ørene slik at mushi fikk høre pulsen i håndflatene.

Serien er episodisk akkurat som tegneserien, eneste faste hovedperson er Ginko selv. Han vandrer rundt i 1900-tallets Japan og hjelper mennesker med mushiproblemer og bedriver forskning på mushi han ikke kjenner til fra før av. Han er en ensom vandrer, blir aldri lenge på et sted, i følge ham selv er det fordi han fungerer som en mushimagnet, til tross for at han alltid går med en sigarett som inneholder en røkelse som holder mushi unna, vil mushi samle seg i store antall rundt ham hvis han blir for lenge på et sted. Dermed har han ingen kjæreste, kone eller barn, til andre sier han at det passer ham helt greit, men han innrømmer ovenfor en mushishikollega at han misunte denne som hadde funnet en omvei, ved å slå seg ned i en hytte i skogen i nærheten av landsbyen og dermed kunne leve et tilnærmet «normalt» liv.

Animasjonsmessig er serien fargesprakende og vakkert animert, mye natur siden Ginko ferdes til fots og siden serien er satt til en tid før Japan åpnet seg for Vesten igjen, er det ingen maskiner eller industri å spore. Dermed ingen detaljer av maskinell art. Karakterene har beholdt tegneseriens design, det er lite å spore av overdimensjonerte øyne som mange forbinder med animé. Musikken er som serien, lavmælt og rolig, introduksjonslåta er «The Sore Feet Song» av Ally Kerr, resten er komponert av Toshio Masuda.

I 2006 ble det sluppet en live action film basert på Mushishi, som hentet handlingen fra kapittel 2, 7, 9 og 15 av tegneserien og vever dette sammen til en sammenhengende lineær historie. Regi ved Katsuhiro Otomo, Ginko ble spilt av Joe Odagiri.


Hellboy 2 – The Golden Army

Hellboy 2 – The Golden Army fra 2008 er oppfølgeren til Hellboy fra 2004. I første film var det slemminger med aner til nazistenes Thuleselskap ledet av Rasputin selv som var skurkene som «agent Hellboy» måtte hamle opp med sammen med sine kolleger fra Byrået for Paranormal Etterforskning og Forsvar (Bureau for Paranormal Research and Defense, BPRD). Karakterene er basert på Mike Mignolas tegneserie ved samme navn.
Denne gang må Hellboy, kalt Rød av venner og bekjente, slåss mot alveprinsen Nuada som har sett seg lei på menneskehetens vanskjøtsel av planeten. En gang for tusenvis av år siden kjempet mennesker på den ene siden og alver og andre magiske skapninger på den andre siden en grusom krig. Alvekongen ble forelagt ideen til en mekanisk hær som ikke kunne ødelegges og kun styres av kongen selv. Hæren ble kun brukt en gang, når alvekongen så hva den gjorde uten nåde, fikk han til en fredsavtale mellom mennesker og magiske skapninger og kontrollmekanismen til hæren ble delt i tre, to deler forble hos alvene og en del gitt til menneskene. Nuada har ved flere anledninger bedt faren om å gjenoppta krigen mot menneskene siden de i Nuadas øyne har brutt vilkårene i fredsavtalen med sin ødeleggelse av planeten. Menneskenes hjerter har et hull i seg som ikke kan fylles mener han. Alvekongen og Nuadas søster, Nuala, er ikke enige med Nuada, så Nuada dro i eksil med løfter om å komme tilbake når hans folk trenger det. Siden ingen ser ut til å ville gå til krig mot menneskene bestemmer Nuada seg for å gjøre det selv og starter angrepet mot menneskene ved å gå løs på en auksjon hvor menneskenes del av den gylne hærs kontrollmekanisme er for salg. Rød & co sporer opp prinsen og sloss mot ham på trollmarkedet og i New Yorks gater etter at Nuada slipper løs en elemental, en skogsgud. Alt dette fordi han vil ha tak i den siste delen av kontrollmekanismen som hans søster er i besittelse av, og hun har søkt tilflukt hos BPRD. Til syvende og sist finner han både lokasjonen for den gylne hæren og får siste del av kontrollmekanismen slik at den gylne hær kan vekkes. Det hele får en tragisk slutt selv om Rød & co vinner kampen og får stoppet prinsens planer.

Sit *down*, proud, empty, hollow things that you are! Let this remind you why you once feared the dark. – Prins Nuada

I motsetning til mange filmskurker er Nuadas motivasjon ikke preget av et ønske om makt eller kontroll. Han vil redde planeten fra menneskenes grådighet og ødeleggelser, han har sett seg lei på den ekstreme materialismen menneskene har utviklet. Når Nuadas far mener at dette kun er menneskenes natur og at det er i alvenes natur og overholde fredsavtalen spør Nuada om hvorfor de skal overholde fredsavtalen. Slik at menneskene kan bygge flere kjøpesentra og parkeringsplasser?! Rent personlig liker jeg Nuada og skjønner hans frustrasjon over hva menneskene har gjort, men metodene hans har jeg ikke noe til overs for. Rød på sin side sliter med å skjønne hvordan samboerforhold fungerer og hans samboer Liz som er pyrokinetiker er frustrert over Røds manglende evne til å fange opp signaler.

Hovedskuespillerne fra forrige film gjentar her sine roller, Ron Pearlman som Hellboy, Selma Blair som Liz Sherman, Doug Jones som Abe Sapien. Nye fjes denne gangen er Luke Goss som prins Nuada og Anna Walton som hans søster prinsesse Nuala. Regissør Guillermo del Toro har nylig uttalt at de jobber med manus til film nr tre, men at de ikke har noen avtale med noe filmstudio ennå.

Trailer:


Prometheus – etterlengtet sci-fi?

Lenge siden forrige oppdatering her, men har vært svært opptatt med mitt andre skriveprosjekt.

Har vært og sett for mange årets mest etterlengtede science fiction-film, Prometheus. Fra dette punkt vil det komme ymse spoilers. Ridley Scott er tilbake og leker i Alien-universet som han var med på å skape for 33 år siden i 1979. Derfor er det mange Alien-fans som nok har studert filmen under lupe og sammenlignet med de foregående filmene. Filmen er ment som en vag prequel til Alien, mye av det stilistiske er ivaretatt selv om menneskenes romskip er oppdatert med display som virker futuristiske i dag.

Kort fortalt handler filmen om at arkeologene Holloway og Shaw som er et par i tillegg til å være kolleger, finner samme stjernekonstellasjon i alskens hulemalerier, friser, veggmalerier o.l. i diverse oldtidskulturer. På et eller annet vis overbeviser de sjefen for Weylandselskapet om å finansiere en romskipsekspedisjon til dette systemet. Vi får aldri vite hvor mange lysår det er dit, men reisen har tatt i overkant av to år. Hele mannskapet utenom androiden David, har ligget i dvale under hele reisen. Man har forsøkt å sende signaler til solsystemet man er på vei til uten at man har fått noen som helst respons. Androiden benytter tiden om bord til å lære seg alskens oldtidsspråk, se på film og passe på mannskapet. Vel framme vekkes mannskapet opp og man får en briefing om hvorfor man er så langt fra Jorda. Noen av mannskapet tror de er på spaningsoppdrag for å finne potensielle kandidater for terraforming. De fleste blir nokså overrasket over å høre at de er på leting etter noe de tror er hjemplaneten til en utenomjordisk sivilisasjon som har skapt mennesket.

Noomi Rapace som dr Elisabeth Shaw i Prometheus

I introen til filmen kan det virke som om alt liv på Jorda er skapt av disse, da de sprer «sporer» med liv i vannet på en ung jordklode. Romskipet heter Prometheus oppkalt etter titanen Promethevs som stjal ild fra gudene på Olympus og ga den til menneskene, noe gudene likte dårlig. At romskipet deler navn med tittelen på filmen er neppe tilfeldig. Når romskipet lander og undersøker noe de tror er skapt av intelligente vesener oppdager de vagt humanoide kjemper som ligger døde rundt omkring. Man tar selvsagt en karbon 14-test for å finne ut av hvor lenge de har ligget der. Her fuskes det grundig med vitenskapen, karbon 14-tester fungerer på Jorda fordi vitenskapen har regnet ut mengden C14 i atmosfæren og vet hvor lang tid det tar for dette molekylet og brytes ned. At man etter under en time på en ny planet vet hvor fort C4 brytes ned der er mildt sagt usannsynlig. Det viser seg etter hvert at kjempene faktisk ser ut som oss, bare en drøy meter høyere. Her har manusforfatterne gjort researchen sin ift. Ancient Aliens-teoriene og alle legendene om kjemper som vandret blant menneskene rundt tidenes morgen. Etter hvert går det opp for forskerne at a) dette neppe er hjemplaneten til skaperne og b) de laget noe ufyselig farlig der. Som kapteinen på Prometheus sier, dette må ha vært en militær installasjon eller lignende som laget biologiske masseødeleggelsesvåpen. Man blir også lettere snurt over å finne ut at romskipet man finner fullt av beholdere med slike biovåpen var planlagt å dra til Jorda. Og ja, biovåpnene er ingen ringere enn en tidlig versjon av alienfysaken fra første Alienfilmen. Siden jeg ikke har noe spesielt forhold til den interne mytologien i den filmfranchisen syntes jeg det var en interessant plotvri. Så i det store og hele en spennende film med noen interessante ideer. Skuespillerne gjør jevnt over en super jobb, spesielt Noomi Rapace og Michael Fassbender som hhv. Dr Elisabeth Shaw og androiden David.

Michael Fassbender som androiden David